Hopp til innholdet

Kvisting

fra Løype Labs

Kvist nr. 8·18. oktober 2026· for lærere· for ledelsen

Et ark ligger i snøen ved en bjørkekvist. Øverst på arket er det tegnet et stort smilefjes, resten er blankt, og ingen spor går videre fra det.

Tilbakemeldingen din kan gjøre eleven dårligere.

Føret

De fleste lærere vet det allerede. En tilbakemelding skal si noe om arbeidet og hva eleven kan gjøre videre, og «flott jobba» alene gir lite. Det er mindre kjent hvor ofte tilbakemelding gjør ting verre. Det gjelder både det eleven lærer og lysten til å lære mer, og det viser flere store gjennomganger, selv om tallene spriker.

Så kommer det som gjør det vanskelig i praksis. I et vanlig klasserom sitter eleven som allerede kan stoffet, ved siden av eleven som ennå ikke har skjønt hva det handler om. Den samme hjelpen virker ulikt hos dem, og det ser ut til å gjelde tilbakemelding også. Det som hjelper den ene, kan holde den andre tilbake.

Sporet vi la

Status: Bygget

Løype feller ingen dom over eleven. Elevflaten viser ingen prosent, ikke noe nivå, ingen framdriftsmåler og ingen plass blant de andre. En test leter etter ord som nivå, prosent og mestring, og stopper oss hvis de sniker seg inn.

(Bygget. Døra til elevflaten er stengt i høstens pilot.)

Det koster noe. Når Løype ikke måler hva hver elev kan fra før, kan Løype heller ikke tilpasse hjelpen etter det. Om hjelpen likevel kan møte eleven der hen står i øyeblikket, har vi ikke løst. Løype har ingen steder å lagre hva læreren mener om en enkelt elev, og ingen knapp der læreren skriver tilbakemelding til hen. Den vurderingen ligger hos deg, som kjenner elevene. Om Løype etter hvert kan hjelpe deg med den uten å bli et arkiv over elevene, vet vi ikke ennå.

(Ikke bygget.)

Hvorfor

En av de mest siterte metaanalysene om tilbakemelding, der forskerne slår sammen resultatene fra mange studier, gikk gjennom over 600 effekter fra 131 studier. I snitt hjalp tilbakemeldingen, men i rundt hvert tredje tilfelle ble prestasjonen dårligere. Forfatterne mente det handlet om hvor oppmerksomheten går: jo mer tilbakemeldingen flyttet den fra oppgaven og over på personen, desto svakere virket den. Der det var ros med, var effekten nesten borte.1

(Etablert — Kluger & DeNisi 1996. Mest laboratorieforsøk, ofte med voksne, så tallet kan ikke flyttes rett inn i et klasserom.)

Skoleforskningen viser at skaden også rammer motivasjonen. En nyere metaanalyse av 435 studier fra undervisning fant at omtrent hver femte effekt på motivasjonen var negativ. De aller fleste av de negative kom fra tilbakemelding uten informasjon, altså belønning eller straff som ikke sa eleven noe om arbeidet.2

(Etablert — Wisniewski, Zierer & Hattie 2020.)

Karakteren ser ut til å slå ut på motivasjonen også. En metaanalyse tyder på at karakterer løfter prestasjonen noe sammenlignet med ingen tilbakemelding, men at de svekker motivasjonen, og at kommentarer kommer bedre ut på begge.3

(Under utprøving — Koenka m.fl. 2021, der vi bare har lest sammendraget.)

Så til forskjellene i klassen. En metaanalyse fra i fjor samlet 60 forsøk der elever fikk mye eller lite hjelp underveis, som forklaringer og ekstra støtte i oppgaven. De som kunne lite fra før, lærte klart mer med mye hjelp. De som allerede kunne mye, lærte klart mindre med den samme hjelpen, nesten like mye som de andre vant. Forsøkene målte hjelp og forklaringer, og tilbakemelding ble ikke undersøkt for seg.4

(Etablert — Tetzlaff m.fl. 2025, om hjelp og støtte generelt.)

For tilbakemelding spesielt er belegget eldre og tynnere, men det peker samme vei. En mye brukt forskningsoversikt anbefaler at elever som strever, får rask og tydelig beskjed om hva som er galt og hva de skal gjøre, mens elever som har kommet langt, ofte har mer igjen for et hint eller for å få tilbakemeldingen litt senere, og noen ganger bare trenger å få vite at de er på rett vei.5

(Under utprøving — Shute 2008, en oversikt over eldre studier.)

Hvordan du skal få til alt dette med tretti elever og én time, har vi ikke noe enkelt svar på. Det spørsmålet får en egen kvist.

Smøretips

Neste gang du skal gi tilbake en prøve, kan du prøve å legge besvarelsene i to bunker før du skriver noe. Til dem som ennå ikke har fått tak i det, skriver du ett konkret neste steg, gjerne med et eksempel. Til dem som har det, skriver du et hint eller et spørsmål som tar dem et stykke videre. Ingen av bunkene får «flott».

Kilder

  1. 1

    Kluger, A. N. & DeNisi, A. (1996). The effects of feedback interventions on performance: A historical review, a meta-analysis, and a preliminary feedback intervention theory. Psychological Bulletin, 119(2), 254–284.

    doi.org/10.1037/0033-2909.119.2.254↩
    Etablert
  2. 2

    Wisniewski, B., Zierer, K. & Hattie, J. (2020). The power of feedback revisited: A meta-analysis of educational feedback research. Frontiers in Psychology, 10, 3087.

    doi.org/10.3389/fpsyg.2019.03087↩
    Etablert
  3. 3

    Koenka, A. C., Linnenbrink-Garcia, L., Moshontz, H., Atkinson, K. M., Sanchez, C. E. & Cooper, H. (2021). A meta-analysis on the impact of grades and comments on academic motivation and achievement: A case for written feedback. Educational Psychology, 41(7), 922–947.

    doi.org/10.1080/01443410.2019.1659939↩
    Under utprøving
  4. 4

    Tetzlaff, L., Simonsmeier, B. A., Peters, T. & Brod, G. (2025). A cornerstone of adaptivity – A meta-analysis of the expertise reversal effect. Learning and Instruction, 98, 102142.

    doi.org/10.1016/j.learninstruc.2025.102142↩
    Etablert
  5. 5

    Shute, V. J. (2008). Focus on formative feedback. Review of Educational Research, 78(1), 153–189.

    doi.org/10.3102/0034654307313795↩
    Under utprøving

Følg Kvisting

Kvisting har ingen fast takt. Følg med der du vil:

RSS·LinkedIn·Del på LinkedIn·Del på Facebook·Del på e-post